Typiske ting som bare skjer...
Dette er forklaringen din på hvorfor noen dager - og netter er verre enn andre. For meg begynte en sånn runde kl. 15.00 en ettermiddag i november. Kona skulle til Oslo med dattera, så jeg hadde kommet hjem for å ta hånd om vår lille sønn.
Dagen hadde til nå vært helt normal med jobb og gjøremål. Det var ingen ting som tilsa at den ville forandre seg. Men, det er nettopp fordi den uheldige ikke skal ane hva som ligger og ulmer...
Da den kvinnelige delen av familien vel hadde reist tok min sønn og jeg en tur ut og handlet litt, lekte litt ute og etter hvert ble det kveldsmat og barne-TV. Altså ingen ting uvanlig så langt. Poden sovnet ved 8-tiden og jeg ble sittende og se på TV. Ute bøtta det ned, så gjøremål ute var bare å glemme! Det var ingen spennende eller interessante programmer på TV'n og siden det ikke var noe som kunnen gjøres hverken ute eller inne, ble kvelden kort. Dessuten var det vær-omslag, så det var skikkelig kaldt og uggent inne. Klokken 21.55 lå jeg i sengen.
Det hadde ikke ringt en telefon så langt i kveld, men nå ringte den første klokken 22.11. Ennå hadde jeg ikke sovnet, så jeg gikk - uten en tråd- raskt ut i stuen. Det var en av datterens lærere. Vi snakket i omtrent 10 minutter. Nå var jeg skikkelig kald og hoppet ned i sengen igjen.
Da jeg hadde blitt litt varm ringte telefon nummer to. Klokken var da 22.32. Opp igjen, ut i stuen, "Hallo?". Denne gangen var det en jeg hadde bedt ringe meg tilbake. Etter nye 10 minutter kom jeg meg nok en gang i seng med telefonen på nattbordet! Og tror du ikke, klokken 23.00 ringte telefon nummer tre. Denne gangen var det svigermor som ringte fra syden og skulle prate med kona. I det samme hørte jeg at garasjedøren smalt igjen og forsto at dattera og kona kom hjem fra Oslo. Så - opp igjen og ut i gangen. Etter å ha avlevert telefonen til kona, kastet jeg meg i seng igjen.
Omtrent klokken 23.30 ble det rolig i huset. Jeg hadde nesten sovnet da vår sønn, klokken kvart over tolv, kom klampende på sitt sedvanlige vis og ville ligge hos mamma og pappa. Etter noe sånt som 45 minutter sprelling, sparking, kiling og lignende sovnet han.
Da klokken hadde klart å krype helt til 02.00 måtte jeg opp på do. Da må jeg sannsynligvis ha sovet en halvtimes tid, for jeg var helt i svime da jeg gikk mot doen. Jeg så ikke sønnens gravemaskin som sto rett utenfor vår soveromsdør. Det er vel unødvendig å fortelle dere hvilke relativt ulekre ord jeg brukte om den?
Eksakt klokken 03.08 begynte den bærbare telefonen å pipe på grunn av strømmangel. Og siden de tre andre i familien er henholdsvis formann, nestformann og kasserer i KOMA-klubben var det jeg som bråvåknet og måtte opp for å legge den til lading. Tilbake i sengen våknet jeg igjen klokken 05.00 av en eller annen dævelsk bil med hull i eksosanlegget. Ikke nok med at bilen bråket, så hadde sjåføren det meget travelt og klarte på det våte føret å spinne minst 100 meter før bremsene pep, eksosanlegget smalt og bilen forsvant ut til høyre.
At en eller annen nabo hadde glemt noe fiskeavfall ute i en bøtte og at måkene oppdaget bøtta ved halv seks-tiden, la på en måte et slags lokk på den natta. Måker som sloss om mat tidlig en novembermorgen bråker ganske mye. Nå hadde jeg blitt såpass våken at jeg fant det like greit å stå opp. Min sønn sto selvfølgelig også opp med pappa. "Jeg vil ha joggert", sa han. Da jeg åpnet kjøleskapet, falt nettopp to bokser yoghurt ned fra øverste hylle, traff nedre innvendige kant av kjøleskapet, åpnet seg og sprutet ut over kjøkkengulvet.
Dette min venn er TIF - tingenes innebygde faenskap. Det er ingen anledning til at slikt skjer, det bare skjer.
Det finnes mye i livet ditt som bare kan forklares med at enkelte ting har en innebygget faenskap som bare kommer til syne når du trenger det aller, aller minst. Bare tenk litt på det så skal du se.